|
Behovet og tilbudet
Allerede før år 900 forteller sagaen at
båter ble utrustet langs kysten for å fare til Lofoten og
der delta i vinterens sesongfiske etter torsk. I tillegg til vanlig
hjemmefiske hørte man langs kysten om dette særdeles verdifulle
vinterfisket omkring Lofotøyene. Folk tok til å reise i
dager og uker, i sine åpne ro- og seilbåter, for å delta
i det rike Lofotfisket gjennom hele vinteren.
Dette skapte behov for innkvarteringstilbud. Hvordan dette ble løst
de første seklene vet vi lite om, men fra sagaen vet vi at kong
Øystein, tidlig på 1100-tallet, bestemte at det skulle
bygges rorbuer for tilreisende fiskere i Lofoten. Dette sier noe om
hvor viktig dette fisket allerede den gang var for lands økonomi.
|
Utvikling
Da deltakelsen i Lofotfisket var på sitt høyeste,
i mellomkrigstiden, var det plass for mellom 35- og 40-tusend mann
i rorbuene i Lofoten. En tradisjonell rorbu besto av to deler: Den
ene delen var bygget i laftet tømmer. Her spiste og sov fiskerne.
I dette rommet var det ovn for oppvarming og matlagning. Her foregikk
vedlikehold av redskap og til dels egning av line. Køyene fiskerne
bruke var brede køyer, der man lå to og tre mann i bredden
under store skinnfeller og tykke vevde ryer.
Den andre delen av rorbua var helst bygget kun av enkel bordkleding,
der vinden blåste gjennom veggen, og det kunne legge seg snø
innfor veggene. Dette rommet ble brukt til oppbevaring av redskap og
fiskenes medbrakte lofotkister, som innehold mat, klær og andre
private eiendeler.
Etter 2. verdenskrig har deltakelsen i Lofotfisket gått nedover.
I dag delta 3 - 4000 fiskere, og de bor for det meste ombord i sine
moderne båter, utstyrt med lugarer som er varme nok for å
bo i også om vinteren. Derfor har det meste av de gjenværende
rorbuene i Lofoten satt ubrukte om vinteren de siste 20 - 30 år.
|
|
Navnet
RORBU? Hva kommer ordet av? BU betegner et (lite)
hus, og har sammenheng med å bo, å leve. Altså et mindre
hus til å bo i, men det brukes også i annen sammenheng,
f.eks. redskapsbu - et hus hvor redskap oppbevares.
Første del i ordet RORBU, kommer fra ordet å ro. I alle
århundrer kom fiskerne i sine robåter, og først i
begynnelsen av vårt århundre kom det motor i fiskebåtene.
Man bokstavelig talt rodde fiske. Selv etter tre generasjoner med motorbåter
brukes fortsatt i dagligtale uttrykket å "ro fiske"
om det å delta i fesket "Rorbu" er altså huset
fiskerne bodde i mens de rodde fiske.
|
Nytt
formål
og modernisering
Rund 1960, da mange hundre rorbuer i Lofoten sto
tomme året rundt, og mange ble en del av de bedre buene for første
gang leid ut til turister som kom til Lofoten.
I løpet av en 20-årsperiode økt antall turister
som ønsket å bo i rorbu, og eierne restaurerte og moderniserte
sine rorbuene. Den gammel hoveddelen kunne ofte beholde slik den var,
mens den delen som ble brukt til oppbevaring av redskap og annet utstyr
har blitt isolert mot kulde og innredet med dusj, toalett og ett eller
flere soverom. Mens det tidligere var vanlig ¨bære vann til
buene, kan vi si at i dag har alle buer innlagt vann.
Lofoten har i dag mellom 300 og 400 rorbuer. Av disse er det nærmere
100 nybygde buer, eller hytter i rorbustil, som innkvartering for turister
som ønsker en særegen innkvarteringsform under sitt opphold
i Lofoten. Uten utleie av rorbuer til turister ville vi i dag trolig
ikke funnet mer en håndfull rorbuer utenom de få man finner
på museum. Turismen har i Lofoten vært direkte årsak
til at en viktig del av vår kystkultur, rorbua, har overlevd i
sitt opprinnelige miljø.
|
Miljø
Rorbuene ble i sin tid bygget helt nede i fjæra, gjerne på
peler i sjøen, og med naturlig adkomst for robåt rett til
bua. I mange fiskevær ble det etter hvert meget tett bebyggelse,
der de røde buene - og fiskemottakene - dominerte. Rød tranmåling
var den billigste, og det mest brukte, da det ble andre fager, bl. a.
oker. Sammen med store antall fiskehjeller for tørking av fisken
skapet særegent bygningsmiljø i Lofotens fiskevær.
|
Sjøhus
I fiskeværene finner man store bygninger oppført
for mottak av fiskenes fangst. Disse bryggene er oftest bygget i to til
fire etasjer, og her er blant annet innredet rom for innkvartering av
fiskearbeidere og båtmannskaper. Ettersom mange slike innkvarteringer
hat vært brukt av fiskere, blir også disse enkelte ganger
omtalt som rorbu. Får å skille denne innkvarteringsformen
fra de tradisjonelle, frittliggende rorbuene, brukes benevnelsen SJØHUS
om disse større bygningene.
Innkvarteringstilbud i sjøhus er ofte i en mer moderne utførelse
enn de gamle buene, og mange steder er disse boenhetene mere romslige
enn de tradisjonelle rorbuene. I noen sjøhus er det ellers slik
at flere leietakere deler bruk av felles kjøkken og oppholdsrom |