Behovet og tilbudet

Allerede før år 900 forteller sagaen at båter ble utrustet langs kysten for å fare til Lofoten og der delta i vinterens sesongfiske etter torsk. I tillegg til vanlig hjemmefiske hørte man langs kysten om dette særdeles verdifulle vinterfisket omkring Lofotøyene. Folk tok til å reise i dager og uker, i sine åpne ro- og seilbåter, for å delta i det rike Lofotfisket gjennom hele vinteren.
Dette skapte behov for innkvarteringstilbud. Hvordan dette ble løst de første seklene vet vi lite om, men fra sagaen vet vi at kong Øystein, tidlig på 1100-tallet, bestemte at det skulle bygges rorbuer for tilreisende fiskere i Lofoten. Dette sier noe om hvor viktig dette fisket allerede den gang var for lands økonomi.

Utvikling

Da deltakelsen i Lofotfisket var på sitt høyeste, i mellomkrigstiden, var det plass for mellom 35- og 40-tusend mann
i rorbuene i Lofoten. En tradisjonell rorbu besto av to deler: Den ene delen var bygget i laftet tømmer. Her spiste og sov fiskerne. I dette rommet var det ovn for oppvarming og matlagning. Her foregikk vedlikehold av redskap og til dels egning av line. Køyene fiskerne bruke var brede køyer, der man lå to og tre mann i bredden under store skinnfeller og tykke vevde ryer.
Den andre delen av rorbua var helst bygget kun av enkel bordkleding, der vinden blåste gjennom veggen, og det kunne legge seg snø innfor veggene. Dette rommet ble brukt til oppbevaring av redskap og fiskenes medbrakte lofotkister, som innehold mat, klær og andre private eiendeler.
Etter 2. verdenskrig har deltakelsen i Lofotfisket gått nedover. I dag delta 3 - 4000 fiskere, og de bor for det meste ombord i sine moderne båter, utstyrt med lugarer som er varme nok for å bo i også om vinteren. Derfor har det meste av de gjenværende rorbuene i Lofoten satt ubrukte om vinteren de siste 20 - 30 år.

Navnet

RORBU? Hva kommer ordet av? BU betegner et (lite) hus, og har sammenheng med å bo, å leve. Altså et mindre hus til å bo i, men det brukes også i annen sammenheng, f.eks. redskapsbu - et hus hvor redskap oppbevares.
Første del i ordet RORBU, kommer fra ordet å ro. I alle århundrer kom fiskerne i sine robåter, og først i begynnelsen av vårt århundre kom det motor i fiskebåtene. Man bokstavelig talt rodde fiske. Selv etter tre generasjoner med motorbåter brukes fortsatt i dagligtale uttrykket å "ro fiske" om det å delta i fesket "Rorbu" er altså huset fiskerne bodde i mens de rodde fiske.

Nytt formål og modernisering

Rund 1960, da mange hundre rorbuer i Lofoten sto tomme året rundt, og mange ble en del av de bedre buene for første gang leid ut til turister som kom til Lofoten.
I løpet av en 20-årsperiode økt antall turister som ønsket å bo i rorbu, og eierne restaurerte og moderniserte sine rorbuene. Den gammel hoveddelen kunne ofte beholde slik den var, mens den delen som ble brukt til oppbevaring av redskap og annet utstyr har blitt isolert mot kulde og innredet med dusj, toalett og ett eller flere soverom. Mens det tidligere var vanlig ¨bære vann til buene, kan vi si at i dag har alle buer innlagt vann.
Lofoten har i dag mellom 300 og 400 rorbuer. Av disse er det nærmere 100 nybygde buer, eller hytter i rorbustil, som innkvartering for turister som ønsker en særegen innkvarteringsform under sitt opphold i Lofoten. Uten utleie av rorbuer til turister ville vi i dag trolig ikke funnet mer en håndfull rorbuer utenom de få man finner på museum. Turismen har i Lofoten vært direkte årsak til at en viktig del av vår kystkultur, rorbua, har overlevd i sitt opprinnelige miljø.